Spørsmål 1

Hvordan hadde du forholdt deg til følelsen av å gå seg vill i skolebygget (på Gå Ut Senteret i Hurdal) hvis du gikk deg vill i skolebygget og følelsen kom?





Bakgrunn: 23. august. Mandag morgen. Helene, Trine og Kjetil sitter i morgenmøte-rommet og funderer/reflekterer over livets alvor og absurditeter. En person kommer inn i rommet og lurer på veien til et av klasserommene. Kjetil viser personenveien, og er, etter få (men kanskje litt over gjennomsnittet mange) øyeblikk, tilbake i samtale med Trine og Helene. Ingen fikk noen gang vite grunnen til at han brukte så lang tid på denne korte turen. Dette vil heller ingen noen gang få vite. Det som i alle fall var tydelig var at denne lille turen hadde gitt Kjetil en visjon. En visjon om at mennesker bør ta stilling til spørsmål som de som regel ikke tar stilling til. Deres måte å forholde seg til disse spørsmålene på vil, helt av seg selv, si mye om deres personlighet og væremåte.

Resultatet av denne samtalen var dette spørsmålet.

Etter at Ingrid og Ranveig også hadde  inntatt diskusjonen, var det duket for splittede meninger og ordkrig. En, forholdsvis sunn, diskusjon og ordkrig som bar disse fem videre i et nytt kapittel i deres liv.

Forklaring: Hvordan man forholder seg til en følelse, er sterkt avhengig av hva slags følelse det er. Jeg vil si at følelsen av å gå seg vill er lik hos ethvert menneske. Den kan forklares med forvirringen "oi, hvor er jeg nå?". Det er hvordan hver enkelt forholder seg til denne unisone følelsen som skaper skille. Her begynner det å bli intressant.

Gode svar: 

• Fortvilelse
• Angst
• Håpløshet
• Utfordring med rot i gleden
• En barnslig glede