onsdag 23. september 2009

Spørsmål 6



Hvor mange ganger, under et femkilometersløp i stilongskappgang (sett av haugevis av tilskuere) ser du for deg at du behøver å tråkke over (gitt at hvert overtråkk er mer smertefullt enn det foregående, og dermed stadig betraktelig nedsettende for dine føtters funksjon) før du selv innser at det lureste og mest hensiiktsmessige er å (i frykt for ytterlig frustrasjon og total ydmykelse) kaste inn håndkledet og dermed bli diskvalifisert?

Bakgrunn: 16. september, stua, IBLE, Noguchi, Guayaquil, Guayas, Ecuador. Etter et intenst psykisk press fra sin egen samvittighet, ble Kjetil til slutt enig med selv om å fortsette tradisjonen med "Grunn av en Grunn", selvom den fysiske avstanden til de trofaste grunnerne nå var forholdsvis stor.


Forklaring: Dette spørsmålet handler om hvor langt du er villig til å strekke deg, på bekostning av total ydmykelse. Det handler også om kontroll av ditt eget temperament. Stillongskappgang er sant å si en mindre konvensjonell konkurranseidrett, men utdøvernes bekledning gjør overtråkk enda flauere. Se for deg følgende (forholdsvis realistiske) dialog:
Person 1: Jeg tråkka over i går. Skikkelig!
Person 2: Nåvel...
Person 1: Jeg var ikledd stillongs
Person 2: I alle dager!!!
Så, dere skjønner. Det er virkelig nedbrytende.  
 

Gode svar: 
  • Fire ganger!
    Jeg tror jeg hadde holdt ut ganske lenge, for jeg ikke redd for ydmykelse og har ellers høy toleranse (med tanke på at hvert overtråkk er verre enn det andre). Det må jo være ganke imponerende, ovenfor publikum, å reise seg etter hvert overtråkk!
     
  • Kun en gang!
    Eg hadde IKKE fortsatt etter første overtrakk i frykt for permanente og uhelbredelige skader som vil nedsette min dyrebare fots funksjon for resten av livet. Høres kanskje feigt ut, men eg ville heller ha beholdt muligheten til å delta på senere stilongskappløp( noe eg forøvrig synes høres veldig interessant ut) enn å satsa alt og utelukket videre deltakelse. (forutsetter da at første overtråkk er såpass vondt at eg uansett hadde måtte halte videre)

  • Sju ganger!
    Nummer 1: Du tenker bare "DRITT, uflaks!"
    Nummer 2: Du tenker "Dette kan skje hvem som helst"
    Nummer 3: Du tenker "Jeg kan fortsatt vinne, hvis jeg biter tennene sammen og
    overser den intense smerten" Latteren begynner å spre seg blandt
    publikum.
    Nummer 4: Du tenker "Dette er uutholdelig vondt, for ikke å snakke om pinlig".
    Smertene er nå så intense, og håpløsheten begynner å komme inn på
    deg, at tårene bare begynner å trille nedover de varme kinnene. Likevel
    begynner publikum å heie på deg, for din stå på vilje! :)
    Nummer 6: Du tenker: "Publikum bare heier for å se meg fortsette, slik at de kan ha
    noe å le av! Dette er ikke verdt noen ting" Mens du halter inn til kanten,
    halveis ledd og halveis heiet ut av publikum.
    --> Beinet er sansynligvis ødlagt for LANG tid fremmover!

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar